fredag 9. desember 2016

Mangaanbefaling: Tokyo Ghoul av Sui Ishida.

Bildet er hentet fra: Amazon.com
Kort om handlingen:
Dette er absolutt ikke en serie for de av dere som ikke tåler blod og gørr, for i denne serien er det mye av akkurat det! En Ghoul er nemlig et vesen som i likhet med vampyrer, livnærer seg på menneskekjøtt og blod. De både ser ut og oppfører seg som vanlige mennesker - de studerer menneskene og gjør alt de kan for å infiltrere seg i samfunnet. På denne måten får de lett tilgang til "sine måltider". Ken Kenaki var i ferd med å bli et måltid for en Ghoul ved navn Rize, men innen hun fikk fortært han, ble hun selv drept idet en svær betongbjelke plutselig løsnet og landet oppå henne. Ken overlevde Ghoul-angrepet ved at Rize sine organer ble transplantert inn i hans kropp. Dette førte til at Ken ble halvt Ghoul og halvt menneske - noe som aldri tidligere har eksistert. For å overleve, må Ken lære seg å mestre sine nye evner og oppføre seg som en Ghoul.


Min mening:
Jeg er allerede hekta på denne mangaserien! Jeg liker både tegnestilen og historien veldig godt. Til nå har jeg lest de to første bindene, og jeg ivrer etter å begynne på neste bind. Kjøpte nylig inn denne mangaserien til biblioteket og de fleste bindene er allerede utlånt - til min store fortvilelse, siden jeg er superspent på fortsettelsen...


Désirée Fidan
Bibliotekar

torsdag 24. november 2016

Tegneserienytt: Ungdomsskolen får Brageprisen 2016!


Tegneserieromanen Ungdomsskolen av Anders N. Kvammen er en av årets Brageprisvinnere!




Ungdomsskolen vant prisen innen kategorien, barne- og ungdomsbøker.


Hurra for norske tegneserieskapere og hurra for tegneserier - gratulerer så masse til Anders N. Kvammen! Ungdomsskolen er hans første bok!


Jeg var nylig på Serietekets Seriefest seminar hvor vi fikk inspirasjon til formidling av tegneserier til barn og unge. På seminaret holdt tegneserieskaperen Flu Hartberg foredrag om betydningen av tegning. En tegning kan bli forstått av alle, uavhengig av hvilket språk man snakker. Visualisering av en tekst, via tegning, kan være til hjelp for å forstå innholdet i teksten bedre.

Jeg bestilte tegneserien inn til skolebiblioteket vårt på bakgrunn av tittelen - Ungdomsskolen. Ettersom jeg er skolebibliotekar ved en ungdomsskole, synes jeg det var veldig treffende og interessant. Det er en tegneserie om en ungdomsskoleelev.

Det er skrevet mange ungdomsbøker med temaene oppvekst, sorg, ensomhet, mobbing, tilhørighet og utenforskap - disse temaene finner du også i Ungdomsskolen. Det synes jeg er flott! Jeg vil gjerne formidle tegneserier når elever spør etter litteratur om ulike temaer.

Inne på Brageprisen sin nettside kan du lese om de øvrige prisvinnerne.



Désirée Fidan
Nordberg skole


  














tirsdag 20. september 2016

For første gang er en arabisk ungdomsbok oversatt til norsk!

Bildet er hentet fra: Ubok.no




Tittel: Du jente!
Originaltittel: Faten
Forfatter: Fatima Sharafeddine
Oversatt fra arabisk av: Vibeke Koheler
Utgivelsesår: 2015
Forlag: Mangschou
Verdt å vite: Den libanesiske forfattereren Fatima Sharafeddine er en av de mest anerkjente forfatterne i arabisk ungdomslitteratur, både internasjonalt og i midtøsten. Boken er den første i Mangschou forlag sin serie, "Nærvær - nærmere verden". Forlaget skriver på nettsiden sin at mesteparten av ungdomsbøker som blir utgitt i Norge er oversatt fra andre språk - engelsk, dansk, svensk, finsk, tysk og fransk. Oversettelser fra andre resterende språk skriver de at er nesten fraværende, og at de med sin nye serie ønsker å gjøre noe med dette.

Forlaget om boken:
Før var Faten best i klassen sin på skolen. Nå er hun 15 år og tjenestepike hos en velstående familie i Beirut. Alle pengene hun tjener går til familien hennes hjemme på landsbygda. Faten er ensom og fortvilet, men hun nekter å oppgi tanken på egen utdanning og selvstendighet. Og hun har et håp om at den unge mannen i nabohuset vil hjelpe henne.

Her kan du lese anmeldelser av boken:


Boken er tilgjengelig til utlån i skolebiblioteket!

fredag 3. juni 2016

Kinopremiere: Suksessromanen Et helt halvt år av Jojo Moyes har blitt film!




Filmen har premiere på kino i dag fredag 3. juni!
Boken Et helt halvt år (originaltittel: Me before you) er skrevet av den amerikanske forfatteren
Jojo Moyes og har solgt over 650 000 kopier i Norge.


Filmen har fått negativ kritikk.


Nysgjerrig på boken?
Vi har den til utlån i skolebiblioteket.







fredag 20. mai 2016

Bokanbefaling: Mygglandet av David Arnold

Med 800$ i lommepenger, et pilleglass med antidepressiva, håndskrevne brev fra moren og en stor porsjon savn etter henne, stikker Mim hjemmefra og drar for å finne moren sin, som hun har hørt er alvorlig syk. Reisen skal komme til gjøre Mim flere erfaringer rikere - både på godt og vondt. I hennes forsøk på å finne moren, finner hun kanskje aller mest seg selv.


Mim Malone er en ganske kul og litt småsprø jente, eller som hun selv forklarer det:
Jeg er en samling av merkverdigheter, et sirkus av nevroner og elektroner, hjertet mitt er sirkusdirektøren, sjelen min er trapeskunstneren, og verden er mitt publikum. Det lyder rart fordi det er det, og det er det fordi jeg er rar. Kilde: Gyldendal.no
Bilde er hentet fra: Gyldendal.no

Tittel: Mygglandet
Original tittel: Mosquitoland
Forfatter: David Arnold
Oversetter: Stian Omland
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 384 s.
Litterær form: Ungdomsroman
Sjanger: Drama
Kilde: Leseeksemplar
Kort om forfatteren: David Arnold bor i Kentucky i USA sammen med sin kone og sønn. Arnold er både låtskriver og forfatter - han har tidligere jobbet som musiker, musikkprodusent og førskolelærer. Han har sterk tro på kraften i det å være god mot andre samt det å ha et godt fellesskap. Han er i gang med en ny bok som er planlagt utgitt til høsten.
 

Jeg digget å lese denne boken- forfatteren har laget en selsom og annerledes historie, som er både rørende og morsom, og også alvorlig og trist.
Jeg har litt å utsette på teksten i forhold til at jeg nok ikke tror på at hovedpersonen er så ung som hun beskrives - til dette er tankene hennes, og især måten hun til tider ordlegger seg på, altfor voksent. Men uansett så synes jeg hun har mange interessante tanker som jeg likte å fundere over. Hun bestemte seg tidlig for at det som skal kjennetegne henne som karakter, er at hun skal være dønn ærlig mot folk og si ting rett ut. Akkurat det likte jeg. Møtet med mennesker og situasjoner kan bli veldig spenstig med en sånn holdning. Og det ble det også.


Så lurer du på hvilken bok du skal lese - kan jeg varmt anbefale Mygglandet.





fredag 29. april 2016

Litteraturnytt: Årets tegneserie 2016 - ny norsk tegneseriepris!

Nordberg bibliotek klapper i hendene for denne gode nyheten - veldig bra!





Det er Serieteket-Deichmanske Grünerløkka, Tronsmo bokhandel og Grafill som har gått sammen om å etablere denne nye tegneserieprisen. Årets tegneserie skal hedre den beste utgivelsen, og prisen på 30 000 kroner går til en norsk tegneserieskaper som har utmerket seg på et høyt faglig nivå i året som har gått. Kilde: deichman.no




Fra Futen av Øystein Runde og Knut Andre Solberg
Bilde er hentet fra: tegneseriebloggen.no






Fra Gulosten : Liv i helvete av Kristian Krogh-Sørensen
Bilde er hentet fra: dn.no


Fra Hold brillan. Da pønken kom til Lefsevika av Christopher Nielsen
Bilde er hentet fra: dn.no


Formålet med prisen:
Vi ønsker å løfte bevisstheten rundt viktigheten av norske tegneserieskapere og utøvernes faglige nivå. Vi trenger tegneserier som evner å overraske og får oss til å løfte blikket, og vi trenger tegneserier som barn og unge digger.


Prisen deles ut på Oslo Comic Expo fredag 10. juni på Serieteket, Deichmanske Grünerløkka.


Vil du vite mer om prisen?
Årets tegneseriepris

tirsdag 12. april 2016

Bokanmeldelse: Eleanor&Park av Rainbow Rowell

Foto er hentet fra: Fontini.no




Tittel: Eleanor&Park
Originaltittel: Eleanor&Park
Forfatter: Rainbow Rowell
Oversatt av: Agnete Øye
Forlag: Fontini
Utgivelsesår: 2014
Sideantall: 366 s.
Språk: Bokmål
Sjanger: Drama
Litterær form: Roman
Målgruppe: Ungdom
Kilde: Lånt på Nordberg skolebibliotek
Kort om forfatteren: Rainbow Rowell (1973) er en amerikansk forfatter, bosatt i Nebraska med sin mann og sine to sønner. Rowell skriver romaner for unge voksne. Hun skriver alltid om forelskelse og om personer som føler at de roter til livene sine. Når Rowell ikke skriver, leser hun tegneserier og planlegger reiser til Disney World.
Kilde: http://www.rainbowrowell.com/about/


Om boken
Eleanor og Park er svært ulike hverandre. Det er nok liten sjanse for at de i det hele tatt hadde kommet til å snakke med hverandre, hvis det ikke hadde vært for at de ble sittende ved siden av hverandre på skolebussen hver dag. Eleanor er ny på skolen til Park. Hun har rødt hår og rare klær, og er dermed et yndet offer for mobbere. Det ledige bussetet ved siden av Park skal komme til å redde henne fra et mareritt av en skolehverdag. I Park får hun en venn og beskytter.Til å begynne med bare sitter de ved siden av hverdandre på bussen uten å prate sammen, men etterhvert oppdager de at de begge er interessert i musikk, og tegneserier om superhelter. Jo mer de blir kjent, dess mer vil de tilbringe så mye tid sammen som mulig. Og akkurat det er ikke uproblematisk, fordi den gærne stefaren til Eleanor hadde kommet til å kverke henne hvis han fant ut at hun var sammen med en gutt. Hverken moren hennes eller noen av småsøsknene hennes kunne ha hindret han - de er alle redde for han. Men redselen til tross, så finner Elenaor og Park måter å møte hverandre på, og tid til å utforske følelsene de får mer og mer av for hverandre.


Min mening
Jeg må bare si at jeg likte boken fra første stund. Jeg hadde lite kjennskap til boken i forkant, men hadde lagt merke til den en stund, ettersom romanen ved flere anledninger har blitt trukket fram i sosiale medier som en anbefalt bok. Jeg digger forøvrig bokcoveret - det innbyr for min del til lesing. Dette er en litt annerledes, jordnær og varm kjærlighetshistorie, og den blir fortalt fra begge hovedpersonenes synsvinkel. Kapitlene er delt opp etter navnene på hovedpersonene - når det er Eleanor som forteller er kapitteloverskriften Eleanor, og omvendt når det er Park som forteller. Dette synes jeg fungerer godt. Det er lett å holde tråden og det gir fortellingen en fin flyt. Bortsett fra musikk og tegneserier, er det i utgangspunktet lite disse to har til felles. Park er enebarn og kommer fra en god og trygg familie, mens Eleanor har flere småsøsken og kommer fra en dysfunksjonell familie. Stefaren til Eleanor, faren til småsøsknene hennes, er psykopat og har moren til Eleanor fullstendig i sin hule hånd.
Kjærlighetsforholdet mellom Eleanor og Park er derimot varmt og fint. Rainbow Rowell er god til å beskrive følelser og rare tanker. Jeg føler virkelig at jeg får være med på innsiden av en kjærlighetshistorie - hvordan Eleanor og Park opplever sin egen hverdag og hverandre.
Jeg anbefaler absolutt denne boken!


Her kan du lese andres meninger om boken:
Ubok.no
Så rart - en bokblogg
Bokhylla mi
Beathes bokhjerte





















onsdag 30. mars 2016

Boktips: Det er bare kjærlighet av Sverre Henmo

Foto er hentet fra: Gyldendal.no






Tittel: Det er bare kjærlighet
Forfatter: Sverre Henmo
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 128 s.
Språk: Bokmål
Sjanger: Ungdomsroman
Kilde: Anmeldereksemplar
Kort om forfatteren: Sverre Henmo har gitt ut en rekke bøker, siden han første gang debuterte som forfatter i 1999. Han debuterte med ungdomsromanen, Sammen er vi en og en. Sverre Henmo er utdannet sosiolog ved Universitetet i Oslo, hvor han skrev hovedoppgaven sin i litteratursosiologi. Det var ikke forfatter han trodde han skulle bli - det var musikken som opptok han, og han prøvde i flere år å slå igjennom som musiker. Da han ga opp musikerdrømmen, begynte han å skrive, og siden har han fortsatt. Fra 2000 har han jobbet som forfatter på heltid.

Fra bokomslaget:
Hva gjør du når du blir sammen med feil jente bare på grunn av din beste venn? Når du egentlig erforelsket i Alina - hun som er så pen at hun har vært med i en reklame for håndvesker.

En historie om kjærlighet og vennskap, og om alt som er imellom.



Min mening om boken:
Jeg leste boken rett før påske, og likte den veldig godt. Jonathan, hovedpersonen i boken er en fyr jeg fikk sansen for. Det er som om vi lesere blir tatt med på hans vei til å finne sin plass i seg selv. Han blir jevnlig herset med av den eldre bryterbroren sin Trym, men sier ikke noe til hverken moren, eller noen andre, om hvor redd han egentlig er for å være alene med broren. Han prøver bare å unngå å støte på broren. Jonathan prøver i det store og hele å si minst mulig av det han tenker og mener - det gjelder også til jenta han er hemmelig forelsket i. Ikke særlig lurt, og det innser han selv etterhvert også.

Anbefaler boken varmt.






torsdag 3. mars 2016

Bokanmeldelse: Jeg gidder ikke leve uten deg av Christelle Ravneberget

Foto er hentet fra: Aschehoug.no

Tittel: Jeg gidder ikke leve uten deg
Forfatter: Christelle Ravneberget
Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 168 s.
Språk: Bokmål
Målgruppe: Voksne
Kilde: Lånt på Nordberg skole, biblioteket
Litt om forfatteren: I likhet med hovedpersonen i boken, har forfatteren jobbet som bartender i utelivsbransjen og er bosatt i Oslo. Jeg gidder ikke leve uten deg er Christelle Ravneberget (1983) sin debutroman. Forfatteren er utdannet tekstforfatter ved tekstlinja på Westedahls. Hun er hobbymusiker og er med i bandet, When NIGHT FALLS we make FIRE.


Om boken
Annabel søker og lengter etter den store kjærligheten, den eneste ene som er ment for henne - hennes sjelevenn. En kveld, på konsert, møter hun blikket til vokalisten Christian og hun er overbevist om at dette er mannen hun så lenge har ventet på. Følelsene hennes blir gjengjeldt, og en stund er det som om bare de to eksisterer i hele verden - de lever hardt og intenst. De drikker og røyker seg høye hverdag, spiser lite og sover enda mindre. De har store drømmer, både hver for seg og sammen - hun som kunstner og han som vokalist. Innen Annabel ble sammen med Christian, ble hun advart av venninnen sin om å ikke involvere seg med han - "han betyr trøbbel, jeg lover", lød advarselen.


Min mening
Rett innen jeg begynte å lese denne boken, hadde jeg akkurat avsluttet Slipp Hold av Heidi Sævareid. Jeg beskrev leseopplevelsen som å holde pusten, ettersom hovedpersonen er i et forhold man raskt tenker at hun burde avslutte. Det ble veldig intenst å lese Ravneberget sin roman like etter - hennes bok mistet jeg så og si pusten av. Kjærlighetsforholdet mellom Annabel og Christian er virkelig destruktivt. Tankene og følelsene som blir beskrevet er tunge, og livene til de to innebærer kaos og høyt gir - et rock'n roll liv. Det er selvmordstanker, gal og vill forelskelse, farlig sjalusi, rusavhengighet og selvutslettelse.
Jeg kan ikke hjelpe for å tenke på om forfatteren med Jeg gidder ikke leve uten deg har skrevet seg ut av en egen kjærlighetssorg. Fortellingen er så intenst og godt beskrevet, at jeg lurer på om det er mulig å få til dette uten at det er selvopplevd, eller noe som hun har erfart nært innpå seg? I et intervju forteller hun at historien er en blanding av selvopplevelser, nære venners erfaringer og ting hun ikke har opplevd.
Jeg gjenkjenner stedene hun beskriver - miljøet er lagt til Grünerløkka og omegn. Det er nesten så jeg kan lukte en av de brune pubene hun har plassert hovedpersonen i. Jeg luktet Nag Champa da hun nevnte røkelsen i teksten. Dersom man ikke vet hva Nag Champa er, ville man kanskje overse detaljen, ettersom det ikke ble fortalt i teksten at Nag Champa er røkelse. Denne detaljen er beskrivende for teksten - enten så henger du med, eller ikke. Det er en forholdsvis kort roman, og den går kjapt å lese. Det er mange korte setninger og kapitler som bare består av noen linjer. Forfatteren har fortalt at boken ble til ved at hun samlet sammen alle lappene hun hadde skrevet på, mens hun hadde satt på kafe og sammenfattet historien til denne boken. Tankene mine går dermed til David Bowie - han skrev låttekster ved først å skrive setninger på lapper, klippet ut setningene, for så å lime de tilfeldig sammen i etterkant. En frisk og finurlig teknikk dette å sette sammen lapper og setninger - jeg synes det fungerer.
Leseren av Jeg gidder ikke leve uten deg får uansett et innblikk i hva som gjør at noen forblir i usunne relasjoner.


Jeg anbefaler boken.


Her kan du lese andre anmeldelser av boken
Aftenposten.no
Bjørnebok
Dagbladet.no
Bibliotekbloggen











fredag 19. februar 2016

Bokanmeldelse: Slipp Hold av Heidi Sævareid


Foto er hentet fra: Mangschou.no












Tittel: Slipp Hold
Forfatter: Heidi Sævareid
Forlag: Mangschou
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 230 s.
Språk: Bokmål
Målgruppe: 15+
Emner: Forhold, kjærlighet, manipulerende personer, dårlig selvtillit, frykt, body suspension
Kilde: Lånt fra Nordberg skoles bibliotek
Litt om forfatteren: Heidi Sævareid (32) er forfatter, oversetter, språkvasker, kritiker, litteraturviter og yogainstruktør. Gjennom research til Slipp Hold, ble hun hekta på body suspension – en kroppskunst hvor utøverne henger i kroker. Hun har arbeidet som redaktør for Cappelen Damm og Barnebokkritikk.no. I 2013 debuterte hun med sin første bok – ungdomsboken, Spranget. Hun vant Kulturdepartementets debutantpris og ble nominert til Brageprisen. Slipp Hold er blant de nominerte til Bokbloggerprisen 2015, som blir delt ut høsten 2016.

Om boken
Hovedpersonen Mari går siste året på Foss videregående skole, bor i kollektiv på Grünerløkka og er kjæreste med Torger. I fritiden praktiserer hun yoga, løper, studerer og passer på å gjøre kjæresteting med Torger når han ikke er opptatt. Torger er ofte opptatt – han har utarbeidet en 5-årsplan for livet sitt. Den innebærer mye lesing og trening – og en fast oppskrift på å være med Mari: se henne iblant, ha sex med henne helst bare hjemme hos henne - han starter med å klemme først før klemmen går over i noe annet. Så drar han ut døra igjen, like etter at de er ferdig med å ha sex. Beate, venninnen til Mari, liker ikke Torger. Hun synes han er for manipulerende. Mari stiller seg til disposisjon for Torger – er tilgjengelig for han og justerer hverdagen etter hans timeplan. Hun vil bryte ut av forholdet, men hun vet ikke hvordan. Gjennom Oliver, en av samboerne hennes i bokollektivet, blir hun kjent med August. August og Oliver står på line og utøver body suspension. Mari blir tiltrukket av body suspension miljøet – og av August. Hun bestemmer seg for å gjøre det slutt med Torger og forsøke å henge i kroker. Ingen av delene blir smertefritt.


Min mening
Heidi Sævareid beskriver stemninger og følelser godt. Det er mye uro både i og mellom linjene – kjente at jeg ofte hadde følelsen av å holde pusten da jeg leste. Det er en øvelse å kunne puste godt, og pusten påvirkes av stress og uro. I yoga og meditasjon, som forfatteren praktiserer i hverdagen sin, er pusten sentral. Det er viktig å fokusere på pusten – å trekke den godt inn for så å slippe den rolig ut igjen. Det bidrar til avspenning – både i kropp og sinn. Jeg er fristet til å beskrive lesingen av teksten til Sævareid som en pusteopplevelse: ganske raskt etter å ha begynt å lese kjente jeg at pusten min ble mer og mer holdt inne, så økte den følelsen, og jeg kjente at jeg fikk større og større behov for å puste ut, men det var først mot slutten av boken at jeg kjente at det etterlengtede utpustet til slutt fikk komme. Vi er med på en persons frigjørelse – Maris vei ut av et usunt forhold og til en tilværelse der hun kjenner at hun virkelig puster - puster fritt. Body suspension hjelper henne til å klare å puste langsomt og lettere – og til å bli fri. Beskrivelsene av miljøet er forførerisk – kanskje fordi forfatteren selv har blitt forført av det? Om ikke boken endrer leseren, så har den i hvert fall endret forfatteren. I et intervju i Dagsavisen sier hun: «Jeg har aldri før skrevet noe som har endret meg så mye som denne boka. Ikke nødvendigvis til noe nytt, mer dette at man kommer i kontakt med den man egentlig er, sier Sævareid.

Jeg anbefaler boken.




Foto er hentet fra: Osloby.no









 

 











Her er hva andre har skrevet om boken:



 

fredag 29. januar 2016

Bokanmeldelse: Vanessa Svartmo av Andrea Bræin Hovig


Foto er hentet fra: Gyldendal.no



















Tittel: Vanessa Svartmo
Forfatter: Andrea Bræin Hovig
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2015
Språk: Bokmål
Antall sider: 288
Kilde: Lånt fra biblioteket på Nordberg skole
Litt om forfatteren:
Andrea Bræin Hovig er norsk skuespiller, sanger og forfatter. Vanessa Svartmo er hennes debutroman som ungdomsbokforfatter. Fra før har hun skrevet tre barnebøker - serien om ville Vilma. Hovig er trebarnsmor og spaltist i tidsskriftet Mamma.

Om handlingen:
15- årige Vanessa Svartmo bor i en penthouseleilighet på Aker Brygge, har egen sjåfør og kjæresten Gabriel som digger henne. Neida. Det stemmer faktisk ikke helt - ikke halvt heller. Bortsett fra det med kjæreste da. Hun blir forelsket i en sær gutt i klassen som heter Gabriel. Og boken er full av banneord.Vanessa vil oppgradere seg selv og bli tøffere.Vanessa Svartmo bor hos mammaen sin, i en leilighet som hun aller helst dropper å vise andre. Både fordi den er både sliten og kjip, og fordi den stinker av sur sigarettrøyk. Moren ligger konstant på sofaen, og det flyter av vinflasker på stuebordet. Til og med rommet sitt er Vanessa flau over - soverommet hennes er er ifølge henne selv, trangt og ikke innbydende. Hun ville gjerne hatt det annerledes. Faren til Vanessa er mikrokriminell og et sjelden syn - helst ville hun droppet å finne på noe med han de få gangene han dukker opp. Møtene har liksom ikke noe for seg, synes hun. De ender alltid opp med å dra til en av farens kompiser istedet for bare å være de to sammen og finne på noe. Vanessa har mye fravær på skolen og må derfor, med en håndfull andre elever, møte opp jevnlig hos sosiallærer, Brit Jørstad Moen Det er supertreigt, synes Vanessa. Disse jevnlige gruppemøtene skal etterhvert vise seg å være et vendepunkt for de deltagende elevene. Men det starter dårlig før det blir noe man kan kalle bra.

Min mening om boken:
Det er absolutt mye humor i boken, og det er godt, for det er ikke særlig mye humor i det å vokse opp med dysfunksjonelle foreldre, slik hovedpersonen i romanen gjør. Det ligner mer på at datter tar seg av mor enn omvendt, hvilket egentlig er ganske trist. Vanessa bekymrer seg følgelig mye og ofte. Vanessa og de øvrige elevene i gruppen som møtes opp ukentlig hos sosialærer, er med i denne gruppen fordi de alle har noe de sliter med, og som gjør at de ikke klarer av en vanlig skolehverdag. Gabriel, gutten Vanessa er forelsket i, er suicidal - det er Vanessa som etterhvert skjønner det. Vanessa har dessverre altfor god kjennskap til piller, grunnet morens pillemisbruk. En dag hun er på besøk hos Gabriel, finner hun noen piller hun gjenkjenner. Pillene ligger gjemt i en skuff på rommet hans. Det er de samme som moren hennes bruker, eller rettere sagt misbruker.

Jeg synes det generelt er et stort fravær av de voksnes evne til å ta seg av barna sine i denne romanen. Ungdommen blir ikke sett. Og i boken kommer vi litt innpå ungdommens sårhet og følger av det å ikke bli sett. Humoren letter det tunge og triste trykket i boken. Å benytte humor som overlevelsestrategi fjerner ikke det vonde, men kan om mulig gjøre det mer levelig. Humoren Andrea Bræin Hovig benytter, fungerer godt. Jeg som leser ler opp i alt det vanskelige og triste, og det kjennes befriende.

Jeg tror ikke helt på alderen til karakteren Vanessa Svartmo - det at hun er 15 år. Hun virker eldre. Jeg-personen er dermed etter min mening ikke helt troverdig. Hun tenker og sier en del ting som jeg tenker at likner mer en voksen person sine tanker og måter å si ting på. Bokens avslutning ble litt overfladisk for min del. Det har opp igjennom blitt skrevet en god del oppvekstbøker for ungdom - det at Andrea Bræin Hovig benytter humor i Vanessa Svartmo, gjør godt for denne romanen og for leseren av den. Jeg anbefaler boken.












mandag 4. januar 2016

Lyst til å blogge om en bok du har lest?



SKRIV OM EN BOK DU HAR LEST OG FÅ POSTET DET HER!



Jeg tar gjerne imot boktips, bokomtaler og bokanmeldelser fra dere elevene her på Nordberg skole!


Enten det er en bok du synes er spennende, gørr kjedelig, morsom, rar, beste du har lest eller det er en bok som kanskje har fått mye omtale i media, men som ikke svarte til dine forventninger - formidle det du synes om boken videre til andre!


Bildet er hentet fra: Adinfinitum.no




Hvordan skrive om en bok?
Det er flere måter å skrive om en bok på - kortfattet eller utdypende. En bokomtale er gjerne kortfattet og kun en beskrivelse av boken, mens en bokanmeldelse er mer utdypende. I en bokanmeldelse både beskrives og vurderes boken av deg.


Litt starthjelp
Bokanmeldelse
Les boken - som bokmelder
Tips om hva du kan se etter mens du leser
Hva er en bokanmeldelse?


Litt historikk om bokblogging
http://www.adinfinitum.no/bokbloggere










Det er masse inspirasjon, tips, råd og oppskrifter å finne på nettet. Få gjerne ideer fra andre bokbloggere - her er det mye å velge i!


Blogger til inspirasjon
Bea's bokhylle
Bok&Biff
Dez
Ellikkens bokhylle
Flukten fra virkeligheten
Groskro's verden
Melusinesplace
Min lille verden av bøker
Reading Randi
Så rart - en bokblogg
Tegneseriebloggen
Tine sin blogg
Tulleruska's world
Tussikatt
Unge bokbloggere - ungdom
Vestfoldgirl - A world of wonders


Klar til å blogge om en bok?
Maile meg det du har skrevet, så legger jeg det ut på biblioteket sin blogg!
Har du spørsmål i forhold til skrivingen, er det bare å ta kontakt med meg.
E-postadresse: nordbergskolebibliotek@gmail.com