17-19. oktober er det forfattermøte på Litteraturhuset med
Synne Sun Løes. Hun kommer for å snakke om sin nye ungdomsroman, Miss. Jeg skal
delta på forfattermøtet sammen med elever på 8. trinn og har akkurat lest
ferdig boken.
Om handlingen.
Hovedpersonen i boken er 16 år gamle Ea. Hun er overvektig,
går i terapi, har droppet ut av skolen og driver et eget firma hvor hun selger egenheklede bikinier til hunder og katter. Ea får pes fra foreldrene sine om
å ta seg sammen, og bli litt mer normal. Hun ligner visst mer på sin døde
kunstnertante, enn sine perfekte foreldre og sin perfekte venninne, Fanny. Ea
er Miss Misfit, og passer ikke inn noe sted. Går det an å like seg selv
allikevel?
Min mening om boken
Hva likte jeg?
Fortellingen er en kjærkommen motreaksjon til prestasjonssamfunnet
vårt og streben etter det perfekte liv og utseende. Jeg heier på Ea – hun
stiller spørsmål til alle forventningene og alt presset fra sine nærmeste, og
prøver å finne ut om det å svare til forventningene virkelig er til det beste
for henne selv. Romanen er skrevet i dagbokstil, hvor vi følger Ea fra september
til juli, samtidig som vi får vite noe om det som har skjedd tidligere i livet
hennes. Jeg synes Ea har mange gode refleksjoner over eksistensielle spørsmål.
Det er forfriskende å lese en fortelling om en ungdom som ikke uten videre er
villig til å endre på seg selv bare for å passe inn.
Hva likte jeg ikke?
Jeg synes det var litt slitsomt med alle de ulike fontene
som er brukt i teksten, og som deler inn de ulike kapitlene. Eksempelvis er det
brukt tjukk tekst når Ea forteller om livet som tjukkis, og krøllskrift når hun
snakker om livet til LMP (Little Miss Perfect). Noen av kapitlene var Eas
karrieremål – disse skumleste jeg etter hvert, ettersom jeg i lengden
ikke fant de hverken særlig morsomme eller interessante.
