Bokanbefaling: Mygglandet av David Arnold

Med 800$ i lommepenger, et pilleglass med antidepressiva, håndskrevne brev fra moren og en stor porsjon savn etter henne, stikker Mim hjemmefra og drar for å finne moren sin, som hun har hørt er alvorlig syk. Reisen skal komme til gjøre Mim flere erfaringer rikere - både på godt og vondt. I hennes forsøk på å finne moren, finner hun kanskje aller mest seg selv.

Mim Malone er en ganske kul og litt småsprø jente, eller som hun selv forklarer det:
Jeg er en samling av merkverdigheter, et sirkus av nevroner og elektroner, hjertet mitt er sirkusdirektøren, sjelen min er trapeskunstneren, og verden er mitt publikum. Det lyder rart fordi det er det, og det er det fordi jeg er rar. Kilde: Gyldendal.no

Bilde er hentet fra: Gyldendal.no

Tittel: Mygglandet

Original tittel: Mosquitoland

Forfatter: David Arnold

Oversetter: Stian Omland

Utgivelsesår: 2015

Antall sider: 384 s.

Litterær form: Ungdomsroman

Sjanger: Drama

Kilde: Leseeksemplar

Kort om forfatteren: David Arnold bor i Kentucky i USA sammen med sin kone og sønn. Arnold er både låtskriver og forfatter - han har tidligere jobbet som musiker, musikkprodusent og førskolelærer. Han har sterk tro på kraften i det å være god mot andre samt det å ha et godt fellesskap. Han er i gang med en ny bok som er planlagt utgitt til høsten.

 

Jeg digget å lese denne boken- forfatteren har laget en selsom og annerledes historie, som er både rørende og morsom, og også alvorlig og trist.
Jeg har litt å utsette på teksten i forhold til at jeg nok ikke tror på at hovedpersonen er så ung som hun beskrives - til dette er tankene hennes, og især måten hun til tider ordlegger seg på, altfor voksent. Men uansett så synes jeg hun har mange interessante tanker som jeg likte å fundere over. Hun bestemte seg tidlig for at det som skal kjennetegne henne som karakter, er at hun skal være dønn ærlig mot folk og si ting rett ut. Akkurat det likte jeg. Møtet med mennesker og situasjoner kan bli veldig spenstig med en sånn holdning. Og det ble det også.


Så lurer du på hvilken bok du skal lese - kan jeg varmt anbefale Mygglandet.

Bokanmeldelse: Vanessa Svartmo av Andrea Bræin Hovig

Foto er hentet fra: Gyldendal.no

Tittel: Vanessa Svartmo
Forfatter: Andrea Bræin Hovig
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2015
Språk: Bokmål
Antall sider: 288
Kilde: Lånt fra biblioteket på Nordberg skole
Litt om forfatteren:
Andrea Bræin Hovig er norsk skuespiller, sanger og forfatter. Vanessa Svartmo er hennes debutroman som ungdomsbokforfatter. Fra før har hun skrevet tre barnebøker - serien om ville Vilma. Hovig er trebarnsmor og spaltist i tidsskriftet Mamma.

Om handlingen:
15- årige Vanessa Svartmo bor i en penthouseleilighet på Aker Brygge, har egen sjåfør og kjæresten Gabriel som digger henne. Neida. Det stemmer faktisk ikke helt - ikke halvt heller. Bortsett fra det med kjæreste da. Hun blir forelsket i en sær gutt i klassen som heter Gabriel. Og boken er full av banneord.Vanessa vil oppgradere seg selv og bli tøffere.Vanessa Svartmo bor hos mammaen sin, i en leilighet som hun aller helst dropper å vise andre. Både fordi den er både sliten og kjip, og fordi den stinker av sur sigarettrøyk. Moren ligger konstant på sofaen, og det flyter av vinflasker på stuebordet. Til og med rommet sitt er Vanessa flau over - soverommet hennes er er ifølge henne selv, trangt og ikke innbydende. Hun ville gjerne hatt det annerledes. Faren til Vanessa er mikrokriminell og et sjelden syn - helst ville hun droppet å finne på noe med han de få gangene han dukker opp. Møtene har liksom ikke noe for seg, synes hun. De ender alltid opp med å dra til en av farens kompiser istedet for bare å være de to sammen og finne på noe. Vanessa har mye fravær på skolen og må derfor, med en håndfull andre elever, møte opp jevnlig hos sosiallærer, Brit Jørstad Moen Det er supertreigt, synes Vanessa. Disse jevnlige gruppemøtene skal etterhvert vise seg å være et vendepunkt for de deltagende elevene. Men det starter dårlig før det blir noe man kan kalle bra.

Min mening om boken:
Det er absolutt mye humor i boken, og det er godt, for det er ikke særlig mye humor i det å vokse opp med dysfunksjonelle foreldre, slik hovedpersonen i romanen gjør. Det ligner mer på at datter tar seg av mor enn omvendt, hvilket egentlig er ganske trist. Vanessa bekymrer seg følgelig mye og ofte. Vanessa og de øvrige elevene i gruppen som møtes opp ukentlig hos sosialærer, er med i denne gruppen fordi de alle har noe de sliter med, og som gjør at de ikke klarer av en vanlig skolehverdag. Gabriel, gutten Vanessa er forelsket i, er suicidal - det er Vanessa som etterhvert skjønner det. Vanessa har dessverre altfor god kjennskap til piller, grunnet morens pillemisbruk. En dag hun er på besøk hos Gabriel, finner hun noen piller hun gjenkjenner. Pillene ligger gjemt i en skuff på rommet hans. Det er de samme som moren hennes bruker, eller rettere sagt misbruker.

Jeg synes det generelt er et stort fravær av de voksnes evne til å ta seg av barna sine i denne romanen. Ungdommen blir ikke sett. Og i boken kommer vi litt innpå ungdommens sårhet og følger av det å ikke bli sett. Humoren letter det tunge og triste trykket i boken. Å benytte humor som overlevelsestrategi fjerner ikke det vonde, men kan om mulig gjøre det mer levelig. Humoren Andrea Bræin Hovig benytter, fungerer godt. Jeg som leser ler opp i alt det vanskelige og triste, og det kjennes befriende.

Jeg tror ikke helt på alderen til karakteren Vanessa Svartmo - det at hun er 15 år. Hun virker eldre. Jeg-personen er dermed etter min mening ikke helt troverdig. Hun tenker og sier en del ting som jeg tenker at likner mer en voksen person sine tanker og måter å si ting på. Bokens avslutning ble litt overfladisk for min del. Det har opp igjennom blitt skrevet en god del oppvekstbøker for ungdom - det at Andrea Bræin Hovig benytter humor i Vanessa Svartmo, gjør godt for denne romanen og for leseren av den. Jeg anbefaler boken.

Bokanbefaling: Drømmegjengeren av Samantha Shannon

Foto er hentet fra: Kagge.no

Tittel: Drømmegjengeren
Originaltittel: The Bone Season
Forfatter: Samantha Shannon
Oversetter: Kjersti Velsand
Forlag: Kagge
Utgivelsesår: 2013
Serie: The Bone Season
Bind: 1
Antall sider: 511 s.
Sjanger: Science-fiction
Målgruppe: Ungdom
Kilde: Nordberg skolebibliotek

En skikkelig sidevender og min nye bokfavoritt!

Det tok litt tid før jeg kom inn i historien - det er en helt ny og annerledes verden å forholde seg til, og mye informasjon å ta til seg. Noen mennesker besitter ikkenaturlige evner og kan oppnå kontakt med åndeverdenen på ulike vis - dette er de klarsynte. I begynnelsen av boken finnes en oversikt over "De syv klarsyntordener"  hvor de klarsynte er klassisfisert etter hvordan de evner å få kontakt med åndeverdenen, også kalt eteren. Det er en dyster SCI-FI- verden vi trer inn i, hvor mennesker og åndevesener lever side om side.

Året er 2059. Hovedpersonen Paige er noe så sjeldent som en drømmegjenger - hun kan ta seg inn i drømskapet til sin motstander, hvilket innebærer at hun om nødvendig er i stand til å drepe uten å etterlate synlige spor. Daglig patruljerer hun i området Seven Dials og jakter med instinktene sine etter klarsynte som ikke skal være der - etter avvik i eteren. Hun jobber i Scion-Londons kriminelle underverden og hennes overordnede er gjenglederen Jax Hall, også kalt mimeherren som betyr: gjengleder i klarsyntkartellet og spesialist på mimekriminalitet (hentet fra ordforklaringer bakerst i boken). I alt seks klarsynte jobber rett under mimeherren, og de blir kalt "De syv segl".

Utdrag fra boken s. 13-14.

"Jeg sa jeg jobbet i kartellet. La meg forklare. Jeg var en slags hacker. Ikke akkurat noen åndeleser; mer en ånderadar som fanget opp vibbene i eteren. Jeg kunne fornemme nyansene i drømskap og sveveånder. Ting utenfor meg selv. Ting den gjengse seer ikke kunne oppfatte. Jax brukte meg som overvåker. Oppgaven min var å følge med på eterisk aktivitet innenfor hans område. Han ba meg ofte sjekke de andre seerne, finne ut om de skjulte noe. I begynnelsen hadde det bare vært folk som befant seg i samme rom som meg - folk jeg kunne se og høre og berøre - men snart skjønte han at evnene mine strakte seg lenger enn som så. Jeg kunne oppfatte ting som skjedde andre steder: en seer på vei ned gaten, en åndeforsamling i Garden. Så lenge jeg hadde oksygentilførsel, kunne jeg ta inn eteren i en radius på halvannen kilometer innenfor Seven Dials. Hvis Jaxon trengte noen til å sladre om hva som gikk for seg i  1-4. kunne du banne på at han ville påkalle de undertegnede. Han sa stadig at jeg hadde potensiale til å gå lenger, men Nick nektet å la meg prøve. Vi visste ikke hvordan det ville virke på meg. Alle former for klarsyn var selvfølgelig forbudt, men å tjene penger på det var regelrett synd. Det fantes et eget ord for det: mimekriminalitet. Kommunikasjon med åndeverdenen med vinnings innsikt. Kartellet var bygget på mimekriminalitet."

I en gjemt og bortglemt del av London eksisterer ytterligere en verden hvor de onde reafittene hersker. Refaitter livnærer seg på andres auraer og bruker de som slaver. Ingen har noensinne klart å unnslippe deres fangenskap. Nashira, herskerinnen over de utenomjordiske og mektige refaittene, har lenge lett etter en drømmegjenger. Finner hun en drømmegjenger vil hennes makt bli komplett, og refaittene vil kunne oppnå sitt mål om totalt verdensherredømme.

En dag blir Paige tatt til i fange av refaittene. Vil Nashira finne ut at hun er en drømmegjenger? Klarer Paige, som den første, å unnslippe refaittenes fangenskap?

Les boken! Drømmegjengeren anbefales herved!

Lyst til å lese hva andre synes om boken?

Knirk.no

Bokelskerinnen

I Bokhylla

Den har jeg lest

Dagbladet.no

Boktips: Vindeltorn av Tone Almhjell

Foto er hentet fra: Gyldendal.no

Tittel: Vindeltorn

Originaltittel: The Twistrose Key

Forfatter: Tone Almhjell

Oversetter: Line Almhjell og Tone Almhjell

Illustratør: Ian Schoenherr

Forlag: Gyldendal

Utgivelsesår: 2013

Utgave: 1 utg.

Serie: Første bok i en serie

Språk: Bokmål

Omfang: 342 s. : ill.

Sjanger: Fantasy

Målgruppe: Barn, ungdom

Kilde: Nordberg skolebibliotek

Tone Almhjell debuterte med The Twistrose Key i USA, etter tips fra en venn om først å prøve seg på det store amerikanske markedet. Forfatteren kan i ettertid smile bredt av dette tipset- boken ble høsten 2013 kåret til en av de ti beste barnebokdebutene. Landskapet og fantasy-verdenen Tone Almhjell har skapt i boken, inspirert av norske eventyr, slår tydeligvis godt an hos leserne.

Boken ble oversatt til norsk under navnet Vindeltorn, og hadde utgivelsesdato i Norge 15. november 2013.

Tone Almhjell har dedikert boken til sin lillesøster, Line Almhjell (som også har hjulpet forfatteren med den norske oversettelsen). Tone leste og diktet godnatthistorier for sin lillesøster da de var små, og i Vindeltorn er det hennes lillesøster som er ute på eventyr. Hovedpersonen har også tilnærmet samme navn som Tones lillesøster - Lin.

Forlaget skriver om boken:

Noe er galt i det gamle huset familien til Lin har leid, det er hun sikker på. Klokkene tikker for sakte. Rosebedet er dekket av rim, selv i øsende regnvær. Og når en mystisk nøkkel merket "Vindeltorn" dukker opp, finner Lin en sprekk i kjellerveggen. En portal til en verden ved navn Sylver. 

I dette snødekte riket bor alle døde dyr som en gang har elsket et barn. Lin blir til sin store glede gjenforent med Rufus, kjæledyret hun begravde under rosebusken. Men sammen må de finne den forsvunne Vinterfyrsten hvis de skal redde Sylver fra undergang. 

De er ikke de eneste som jakter på gutten denne natten. I mørket lurer en mann med skyggemunn, klar til å sette klørne i den aller siste Vinterfyrste. 

Sitrende spenning og uforglemmelige rollefigurer venter leserne i dette magiske eventyret som utvilsomt vil bli en klassiker.

Kilde: Gyldendal.no

Jeg leste Vindeltorn i julen og storkoste meg med ingredienser som magi, troll, vinterlandskap, snakkende dyr, mus på størrelse med mennesker, en vinterfyrste og onde krefter - jeg kom i skikkelig eventyrstemning. Boken bidro til at min jul ble litt ekstra magisk.

Vindeltorn anbefales herved til alle som kan lese på egenhånd, og som høytlesningsbok for de små.

Nysgjerrig på hva andre mener om boken? Les ulike anmeldelser:
Dagbladet.no
Bokvrimmel
Dagsavisen.no
VG.no


Les intervju med Tone Almhjell:
Bokelskerinnen

Boksmakebit: Odinsbarn av Siri Pettersen

Spennende fantasy debutroman hvor miljøet er lagt til norrøn tid, og hvor man må ha hale for å bli godtatt.

Foto er hentet fra: Gyldendal.no

Tittel: Odinsbarn

Forfatter: Siri Pettersen

Forlag: Gyldendal

Utgivelsesår: 2013

Serie: Ravneringene

Bind: 1

Sjanger: Fantasy

Kilde: Leseeksemplar fra forlaget 

På bokens bakside har forlaget skrevet følgende:

Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus rottenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hven hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting en odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...

Odinsbarn er en original fantasy på norrøn grunn. Et episk oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.

Jeg er igang med å lese Odinsbarn - en bok jeg har gledet meg til å begynne å lese. Odinsbarn har fått god mottagelse, og litteraturanmelder i VG har skrevet at den minner om Song for Eirabu og verdenssuksessen Game of Thrones.

Utdrag fra boken s. 7

Du er råta.

Han stirret på nevene sine, som om de skulle ha råtnet allerede. "Jeg kan ikke ha deg her. Ingen ville hatt deg!" Han løftet henne opp og holdt henne fra seg. Hun var bare dager gammel. Hun hadde mykt dun på hodet, kopperfarget fra lyset i grua. "Jeg kan drepe deg. Det er det jeg burde gjøre. Redde skinnet mitt." Men han visste at han ikke kunne. Han hadde visst det allerede da han grov henne opp av snøen ved steinsirkelen. "Du kommer aldri til å takke meg for dette, jente. Det blir et nitrist liv etter veiene. Og du finner bedre selskap enn meg under bordene i ølstua."

I dette utdraget fra begynnelsen av boken, møter vi den sterke og muskuløse Thorrald. Han lever et ensomt liv langt fra folk - han holder avstand, ettersom han sanker hemmelige urter og lager forbudte oppskrifter. Mørketida har akkurat satt inn i Ulvheim, som ligger i Norrvarje, en av de elleve ymslanda. Det er ekstremt kaldt og Thorrald lener seg ekstra mot grua. Opa-avhengige Olve, Rådets halvdøde ører, banker på hos Thorrald for mer opa - denne sterke og farlige urten. Thorrald later som ha ikke har mer - Olve er allerede godt forsynt med både drikke og opa, og er nærmest døddrukken.

Det er denne kvelden Thorrald finner den lille bylten ute i snøen - et få dager gammelt pikebarn. Han har ikke hjerte til annet enn å ta henne med hjem til seg, og oppdager for sent at pikebarnet ikke har hale. Hun er et odinsbarn - et menneske, et monster, en råte. Han vet han burde drepe henne.

Utdrag fra boken s. 7-8

Jenta smilte. Et tannløst grin. Han la henne fra seg igjen. Han visste hva han måtte gjøre. Det kjentes tyngre enn å drepe, men han hadde ikke noe valg. Han kunne ikke dra rundt på ei halelaus jente. Han stirret på ølskvetten som lå igjen i seidelen. Så plukket han ned skrinet med draumhette fra hylla. Sterkt nok til å drepe en så liten bylt. Han måtte være forsiktig. Thorrald slapp en klype av pulveret i seidelen og ristet til det sluttet å skumme. "Er du klar over hva dette koster, jente?" Han dyppet en klut i ølet og la den om munnen hennes. Hun tok den til seg som et kvinnebryst. Så ventet han til øynenen hennes begynte å sige igjen. Han dro kniven opp av bordet. Den etterlot et lyst sår i tømmeret. Thorrald grov kniven ned i barneryggen. Hun skrek. Han la hånden over munnen hennes. Hikstene skar seg inn i ham like sikkert som at han skar i henne. Blod rant ned på teppet, og han var lettet over at hun kunne blø. Hva hadde han ventet? hadde han blitt hysterisk? Thorrald stanset ikke før ungen hadde ei grop nederst på ryggen, med spor som lignet klør. Jenta sluttet å gråte tidligere enn han hadde ventet. "Hvis noen spør, så tok ulven halen din.Hører du?Ulven!"

Boken vil bli tilgjengelig i skolebiblioteket på nyåret : )