Bokanmeldelse: Eleanor&Park av Rainbow Rowell

Foto er hentet fra: Fontini.no

Tittel: Eleanor&Park

Originaltittel: Eleanor&Park

Forfatter: Rainbow Rowell

Oversatt av: Agnete Øye

Forlag: Fontini

Utgivelsesår: 2014

Sideantall: 366 s.

Språk: Bokmål

Sjanger: Drama

Litterær form: Roman
Målgruppe: Ungdom

Kilde: Lånt på Nordberg skolebibliotek

Kort om forfatteren: Rainbow Rowell (1973) er en amerikansk forfatter, bosatt i Nebraska med sin mann og sine to sønner. Rowell skriver romaner for unge voksne. Hun skriver alltid om forelskelse og om personer som føler at de roter til livene sine. Når Rowell ikke skriver, leser hun tegneserier og planlegger reiser til Disney World.
Kilde: http://www.rainbowrowell.com/about/


Om boken
Eleanor og Park er svært ulike hverandre. Det er nok liten sjanse for at de i det hele tatt hadde kommet til å snakke med hverandre, hvis det ikke hadde vært for at de ble sittende ved siden av hverandre på skolebussen hver dag. Eleanor er ny på skolen til Park. Hun har rødt hår og rare klær, og er dermed et yndet offer for mobbere. Det ledige bussetet ved siden av Park skal komme til å redde henne fra et mareritt av en skolehverdag. I Park får hun en venn og beskytter.Til å begynne med bare sitter de ved siden av hverdandre på bussen uten å prate sammen, men etterhvert oppdager de at de begge er interessert i musikk, og tegneserier om superhelter. Jo mer de blir kjent, dess mer vil de tilbringe så mye tid sammen som mulig. Og akkurat det er ikke uproblematisk, fordi den gærne stefaren til Eleanor hadde kommet til å kverke henne hvis han fant ut at hun var sammen med en gutt. Hverken moren hennes eller noen av småsøsknene hennes kunne ha hindret han - de er alle redde for han. Men redselen til tross, så finner Elenaor og Park måter å møte hverandre på, og tid til å utforske følelsene de får mer og mer av for hverandre.


Min mening
Jeg må bare si at jeg likte boken fra første stund. Jeg hadde lite kjennskap til boken i forkant, men hadde lagt merke til den en stund, ettersom romanen ved flere anledninger har blitt trukket fram i sosiale medier som en anbefalt bok. Jeg digger forøvrig bokcoveret - det innbyr for min del til lesing. Dette er en litt annerledes, jordnær og varm kjærlighetshistorie, og den blir fortalt fra begge hovedpersonenes synsvinkel. Kapitlene er delt opp etter navnene på hovedpersonene - når det er Eleanor som forteller er kapitteloverskriften Eleanor, og omvendt når det er Park som forteller. Dette synes jeg fungerer godt. Det er lett å holde tråden og det gir fortellingen en fin flyt. Bortsett fra musikk og tegneserier, er det i utgangspunktet lite disse to har til felles. Park er enebarn og kommer fra en god og trygg familie, mens Eleanor har flere småsøsken og kommer fra en dysfunksjonell familie. Stefaren til Eleanor, faren til småsøsknene hennes, er psykopat og har moren til Eleanor fullstendig i sin hule hånd.
Kjærlighetsforholdet mellom Eleanor og Park er derimot varmt og fint. Rainbow Rowell er god til å beskrive følelser og rare tanker. Jeg føler virkelig at jeg får være med på innsiden av en kjærlighetshistorie - hvordan Eleanor og Park opplever sin egen hverdag og hverandre.
Jeg anbefaler absolutt denne boken!


Her kan du lese andres meninger om boken:
Ubok.no
Så rart - en bokblogg
Bokhylla mi
Beathes bokhjerte



Bokanmeldelse: Jeg gidder ikke leve uten deg av Christelle Ravneberget

Foto er hentet fra: Aschehoug.no

Tittel: Jeg gidder ikke leve uten deg
Forfatter: Christelle Ravneberget
Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 168 s.
Språk: Bokmål
Målgruppe: Voksne
Kilde: Lånt på Nordberg skole, biblioteket
Litt om forfatteren: I likhet med hovedpersonen i boken, har forfatteren jobbet som bartender i utelivsbransjen og er bosatt i Oslo. Jeg gidder ikke leve uten deg er Christelle Ravneberget (1983) sin debutroman. Forfatteren er utdannet tekstforfatter ved tekstlinja på Westedahls. Hun er hobbymusiker og er med i bandet, When NIGHT FALLS we make FIRE.


Om boken
Annabel søker og lengter etter den store kjærligheten, den eneste ene som er ment for henne - hennes sjelevenn. En kveld, på konsert, møter hun blikket til vokalisten Christian og hun er overbevist om at dette er mannen hun så lenge har ventet på. Følelsene hennes blir gjengjeldt, og en stund er det som om bare de to eksisterer i hele verden - de lever hardt og intenst. De drikker og røyker seg høye hverdag, spiser lite og sover enda mindre. De har store drømmer, både hver for seg og sammen - hun som kunstner og han som vokalist. Innen Annabel ble sammen med Christian, ble hun advart av venninnen sin om å ikke involvere seg med han - "han betyr trøbbel, jeg lover", lød advarselen.


Min mening
Rett innen jeg begynte å lese denne boken, hadde jeg akkurat avsluttet Slipp Hold av Heidi Sævareid. Jeg beskrev leseopplevelsen som å holde pusten, ettersom hovedpersonen er i et forhold man raskt tenker at hun burde avslutte. Det ble veldig intenst å lese Ravneberget sin roman like etter - hennes bok mistet jeg så og si pusten av. Kjærlighetsforholdet mellom Annabel og Christian er virkelig destruktivt. Tankene og følelsene som blir beskrevet er tunge, og livene til de to innebærer kaos og høyt gir - et rock'n roll liv. Det er selvmordstanker, gal og vill forelskelse, farlig sjalusi, rusavhengighet og selvutslettelse.
Jeg kan ikke hjelpe for å tenke på om forfatteren med Jeg gidder ikke leve uten deg har skrevet seg ut av en egen kjærlighetssorg. Fortellingen er så intenst og godt beskrevet, at jeg lurer på om det er mulig å få til dette uten at det er selvopplevd, eller noe som hun har erfart nært innpå seg? I et intervju forteller hun at historien er en blanding av selvopplevelser, nære venners erfaringer og ting hun ikke har opplevd.
Jeg gjenkjenner stedene hun beskriver - miljøet er lagt til Grünerløkka og omegn. Det er nesten så jeg kan lukte en av de brune pubene hun har plassert hovedpersonen i. Jeg luktet Nag Champa da hun nevnte røkelsen i teksten. Dersom man ikke vet hva Nag Champa er, ville man kanskje overse detaljen, ettersom det ikke ble fortalt i teksten at Nag Champa er røkelse. Denne detaljen er beskrivende for teksten - enten så henger du med, eller ikke. Det er en forholdsvis kort roman, og den går kjapt å lese. Det er mange korte setninger og kapitler som bare består av noen linjer. Forfatteren har fortalt at boken ble til ved at hun samlet sammen alle lappene hun hadde skrevet på, mens hun hadde satt på kafe og sammenfattet historien til denne boken. Tankene mine går dermed til David Bowie - han skrev låttekster ved først å skrive setninger på lapper, klippet ut setningene, for så å lime de tilfeldig sammen i etterkant. En frisk og finurlig teknikk dette å sette sammen lapper og setninger - jeg synes det fungerer.
Leseren av Jeg gidder ikke leve uten deg får uansett et innblikk i hva som gjør at noen forblir i usunne relasjoner.


Jeg anbefaler boken.


Her kan du lese andre anmeldelser av boken
Aftenposten.no
Bjørnebok
Dagbladet.no
Bibliotekbloggen

Bokanmeldelse: Slipp Hold av Heidi Sævareid

Foto er hentet fra: Mangschou.no

Tittel: Slipp Hold
Forfatter: Heidi Sævareid
Forlag: Mangschou
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 230 s.
Språk: Bokmål
Målgruppe: 15+
Emner: Forhold, kjærlighet, manipulerende personer, dårlig selvtillit, frykt, body suspension
Kilde: Lånt fra Nordberg skoles bibliotek
Litt om forfatteren: Heidi Sævareid (32) er forfatter, oversetter, språkvasker, kritiker, litteraturviter og yogainstruktør. Gjennom research til Slipp Hold, ble hun hekta på body suspension – en kroppskunst hvor utøverne henger i kroker. Hun har arbeidet som redaktør for Cappelen Damm og Barnebokkritikk.no. I 2013 debuterte hun med sin første bok – ungdomsboken, Spranget. Hun vant Kulturdepartementets debutantpris og ble nominert til Brageprisen. Slipp Hold er blant de nominerte til Bokbloggerprisen 2015, som blir delt ut høsten 2016.

Om boken
Hovedpersonen Mari går siste året på Foss videregående skole, bor i kollektiv på Grünerløkka og er kjæreste med Torger. I fritiden praktiserer hun yoga, løper, studerer og passer på å gjøre kjæresteting med Torger når han ikke er opptatt. Torger er ofte opptatt – han har utarbeidet en 5-årsplan for livet sitt. Den innebærer mye lesing og trening – og en fast oppskrift på å være med Mari: se henne iblant, ha sex med henne helst bare hjemme hos henne - han starter med å klemme først før klemmen går over i noe annet. Så drar han ut døra igjen, like etter at de er ferdig med å ha sex. Beate, venninnen til Mari, liker ikke Torger. Hun synes han er for manipulerende. Mari stiller seg til disposisjon for Torger – er tilgjengelig for han og justerer hverdagen etter hans timeplan. Hun vil bryte ut av forholdet, men hun vet ikke hvordan. Gjennom Oliver, en av samboerne hennes i bokollektivet, blir hun kjent med August. August og Oliver står på line og utøver body suspension. Mari blir tiltrukket av body suspension miljøet – og av August. Hun bestemmer seg for å gjøre det slutt med Torger og forsøke å henge i kroker. Ingen av delene blir smertefritt.


Min mening
Heidi Sævareid beskriver stemninger og følelser godt. Det er mye uro både i og mellom linjene – kjente at jeg ofte hadde følelsen av å holde pusten da jeg leste. Det er en øvelse å kunne puste godt, og pusten påvirkes av stress og uro. I yoga og meditasjon, som forfatteren praktiserer i hverdagen sin, er pusten sentral. Det er viktig å fokusere på pusten – å trekke den godt inn for så å slippe den rolig ut igjen. Det bidrar til avspenning – både i kropp og sinn. Jeg er fristet til å beskrive lesingen av teksten til Sævareid som en pusteopplevelse: ganske raskt etter å ha begynt å lese kjente jeg at pusten min ble mer og mer holdt inne, så økte den følelsen, og jeg kjente at jeg fikk større og større behov for å puste ut, men det var først mot slutten av boken at jeg kjente at det etterlengtede utpustet til slutt fikk komme. Vi er med på en persons frigjørelse – Maris vei ut av et usunt forhold og til en tilværelse der hun kjenner at hun virkelig puster - puster fritt. Body suspension hjelper henne til å klare å puste langsomt og lettere – og til å bli fri. Beskrivelsene av miljøet er forførerisk – kanskje fordi forfatteren selv har blitt forført av det? Om ikke boken endrer leseren, så har den i hvert fall endret forfatteren. I et intervju i Dagsavisen sier hun: «Jeg har aldri før skrevet noe som har endret meg så mye som denne boka. Ikke nødvendigvis til noe nytt, mer dette at man kommer i kontakt med den man egentlig er, sier Sævareid.

Jeg anbefaler boken.



Foto er hentet fra: Osloby.no



 

 

Her er hva andre har skrevet om boken:

osloby.no

ungdomsboka.blogspot.no

Tine sin blogg

Dagsavisen.no

 

Bokanmeldelse: Vanessa Svartmo av Andrea Bræin Hovig

Foto er hentet fra: Gyldendal.no

Tittel: Vanessa Svartmo
Forfatter: Andrea Bræin Hovig
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2015
Språk: Bokmål
Antall sider: 288
Kilde: Lånt fra biblioteket på Nordberg skole
Litt om forfatteren:
Andrea Bræin Hovig er norsk skuespiller, sanger og forfatter. Vanessa Svartmo er hennes debutroman som ungdomsbokforfatter. Fra før har hun skrevet tre barnebøker - serien om ville Vilma. Hovig er trebarnsmor og spaltist i tidsskriftet Mamma.

Om handlingen:
15- årige Vanessa Svartmo bor i en penthouseleilighet på Aker Brygge, har egen sjåfør og kjæresten Gabriel som digger henne. Neida. Det stemmer faktisk ikke helt - ikke halvt heller. Bortsett fra det med kjæreste da. Hun blir forelsket i en sær gutt i klassen som heter Gabriel. Og boken er full av banneord.Vanessa vil oppgradere seg selv og bli tøffere.Vanessa Svartmo bor hos mammaen sin, i en leilighet som hun aller helst dropper å vise andre. Både fordi den er både sliten og kjip, og fordi den stinker av sur sigarettrøyk. Moren ligger konstant på sofaen, og det flyter av vinflasker på stuebordet. Til og med rommet sitt er Vanessa flau over - soverommet hennes er er ifølge henne selv, trangt og ikke innbydende. Hun ville gjerne hatt det annerledes. Faren til Vanessa er mikrokriminell og et sjelden syn - helst ville hun droppet å finne på noe med han de få gangene han dukker opp. Møtene har liksom ikke noe for seg, synes hun. De ender alltid opp med å dra til en av farens kompiser istedet for bare å være de to sammen og finne på noe. Vanessa har mye fravær på skolen og må derfor, med en håndfull andre elever, møte opp jevnlig hos sosiallærer, Brit Jørstad Moen Det er supertreigt, synes Vanessa. Disse jevnlige gruppemøtene skal etterhvert vise seg å være et vendepunkt for de deltagende elevene. Men det starter dårlig før det blir noe man kan kalle bra.

Min mening om boken:
Det er absolutt mye humor i boken, og det er godt, for det er ikke særlig mye humor i det å vokse opp med dysfunksjonelle foreldre, slik hovedpersonen i romanen gjør. Det ligner mer på at datter tar seg av mor enn omvendt, hvilket egentlig er ganske trist. Vanessa bekymrer seg følgelig mye og ofte. Vanessa og de øvrige elevene i gruppen som møtes opp ukentlig hos sosialærer, er med i denne gruppen fordi de alle har noe de sliter med, og som gjør at de ikke klarer av en vanlig skolehverdag. Gabriel, gutten Vanessa er forelsket i, er suicidal - det er Vanessa som etterhvert skjønner det. Vanessa har dessverre altfor god kjennskap til piller, grunnet morens pillemisbruk. En dag hun er på besøk hos Gabriel, finner hun noen piller hun gjenkjenner. Pillene ligger gjemt i en skuff på rommet hans. Det er de samme som moren hennes bruker, eller rettere sagt misbruker.

Jeg synes det generelt er et stort fravær av de voksnes evne til å ta seg av barna sine i denne romanen. Ungdommen blir ikke sett. Og i boken kommer vi litt innpå ungdommens sårhet og følger av det å ikke bli sett. Humoren letter det tunge og triste trykket i boken. Å benytte humor som overlevelsestrategi fjerner ikke det vonde, men kan om mulig gjøre det mer levelig. Humoren Andrea Bræin Hovig benytter, fungerer godt. Jeg som leser ler opp i alt det vanskelige og triste, og det kjennes befriende.

Jeg tror ikke helt på alderen til karakteren Vanessa Svartmo - det at hun er 15 år. Hun virker eldre. Jeg-personen er dermed etter min mening ikke helt troverdig. Hun tenker og sier en del ting som jeg tenker at likner mer en voksen person sine tanker og måter å si ting på. Bokens avslutning ble litt overfladisk for min del. Det har opp igjennom blitt skrevet en god del oppvekstbøker for ungdom - det at Andrea Bræin Hovig benytter humor i Vanessa Svartmo, gjør godt for denne romanen og for leseren av den. Jeg anbefaler boken.

Boktips: Hulder av Tonje Tornes

Hulder - første bok i ny norsk fantasy-serie!

Foto er hentet fra: Gyldendal.no

Tittel: Hulder
Forfatter: Tonje Tornes
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2013
Utgave: 1. utgave
Bind: 1
Serie: Kire
Antall sider: 280 s.
Språk: Bokmål
Målgruppe: Ungdom
Sjanger: Fantasy
Kilde: Nordberg skolebibliotek
Nominert til ARKs barnebokpris 2013

Mitt første møte med huldre og nøkken var via gamle folkeeventyr og ikke minst - Theodor Kittelsen sine fantastiske tegninger.

Foto er hentet fra: Norsknettskole.no

Jeg erindrer noen skogsminner fra barndommen, hvor tåka lå og hvilte over et tjern og gjemte trærne - jeg tenkte dengang at nå ser jeg kanskje nøkken eller en hulder. Jeg var mer fascinert enn redd - mest trolig begge deler.

Foto er hentet fra: Wikipedia.org.

Forfatteren Tonje Tornes har lagt miljøet i Hulder til Sirdal. Vi blir kjent med unggutten Erik Skoglund, som på grunn av tragiske hendelser flytter sammen med sin far til en gammel gård i Sirdal. Her treffer Erik hulderen Flora. 

På bokens bakside kan vi lese følgende:

-Hvem er du?

Erik så inn i to store, røde øyne. De var omkranset av en grålig hårmanke som rakk henne nesten til rumpa. Den stramme, korte kjolen hun hadde på seg var lagd av gress og mose. Hun strøk seg over haleroten som for å forsikre seg om at den ikke var skadet. Erik ble klar over at enden på halen fortsatt buktet seg mellom hendene hans. Han kastet den fra seg som om det skulle vært en slange.

- Flora, sa hun.

Mens han så på henne, ble hun lysere. Håret ble nesten gult, som hans eget. Øynene ble blå, og kinnene fikk en rosa rødme. han hadde følelsen av å se inn i sitt eget speilbilde.

Jeg mottok Hulder som leseeksemplar fra Gyldendal forlag i høst, og det flotte og fengende bokcoveret lokket meg raskt til å begynne å lese boken. Jeg liker de gamle mytene og eventyrene om huldre, så dette var en bok for meg. Jeg ble ikke skuffet - Hulder er spennende. Boken er lett å lese og er en fin ungdomsbok. 

Les anmeldelser
Dagbladet.no
Vårt land