Bibliotekaren anbefaler

Innen jeg begynte å lese Det vokser et tre i Brooklyn, var den blitt anbefalt til meg av ulike lesere.
På forlagets hjemmeside stårt det at boken ble kåret av The New York Public Library til en av de mest leseverdige romanene fra det 20. århundret.
Med all den positive omtalen økte mine forventninger til boken, og jeg ble veldig spent på om romanen ville innfri. Det er en ganske omfangsrik roman med sine 519 sider. Jeg har så og si lest hele boken på bussen til og fra jobb, så den har vært min følgesvenn en stund nå. Jeg ferdigleste den nå nylig. Før jeg avslører hva jeg synes om den, skal jeg fortelle litt om handlingen.

Bildet er hentet fra: Gyldendal.no

Originaltittel: A Tree Grows in Brooklyn

Oversatt fra engelsk av: Vibeke Saugestad

Forlag: Gyldendal

Utgivelsesår: 2015

Sjager: Oppvekstroman

Kilde: Leseeksemplar fra forlaget

Oppvekstsroman - barndom i  New York anno 1912.
Forlagets omtale om handlingen:
Brooklyn, 1912: 11 år gamle Francie Nolan kryper ut på branntrappen med en bok i hånda for endelig å være alene en liten stund. I leiligheten bak henne strever moren med å lage middag av noen brødrester mens lillebroren  leker både høyt og lavt, og ingen vet helt hvor faren sover ut rusen etter endt spillejobb. De lever trangt, men Francie elsker familien sin, og hun elsker den pulserende bydelen hun vokser opp i. Og hun bærer på store drømmer; om å bli forfatter, om å få reise over broen for å se verden, om å bli klokere enn hun er i dag.


Min mening
Når en bok får tommel opp fra så mange hold, skapes det store forventninger til den - faren for å bli skuffet kan fort bli stor.
Slik ble det ikke for min del med Det vokser et tre i Brooklyn - jeg likte boken utrolig godt! Betty Smith ga meg en særdeles god leseopplevelse - jeg ville egentlig ikke at romanen skulle ta slutt! Det vokser et tre i Brooklyn er velskrevet og bevegende. Fortellingen om Francie og hennes oppvekst er så levende fortalt og miljøet så beskrivende at det var som å ta en tidsreise til datidens New York.


Romanen føyer seg inn i rekken blant mine lesefavoritter!

Bokanmeldelse: Jeg gidder ikke leve uten deg av Christelle Ravneberget

Foto er hentet fra: Aschehoug.no

Tittel: Jeg gidder ikke leve uten deg
Forfatter: Christelle Ravneberget
Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 168 s.
Språk: Bokmål
Målgruppe: Voksne
Kilde: Lånt på Nordberg skole, biblioteket
Litt om forfatteren: I likhet med hovedpersonen i boken, har forfatteren jobbet som bartender i utelivsbransjen og er bosatt i Oslo. Jeg gidder ikke leve uten deg er Christelle Ravneberget (1983) sin debutroman. Forfatteren er utdannet tekstforfatter ved tekstlinja på Westedahls. Hun er hobbymusiker og er med i bandet, When NIGHT FALLS we make FIRE.


Om boken
Annabel søker og lengter etter den store kjærligheten, den eneste ene som er ment for henne - hennes sjelevenn. En kveld, på konsert, møter hun blikket til vokalisten Christian og hun er overbevist om at dette er mannen hun så lenge har ventet på. Følelsene hennes blir gjengjeldt, og en stund er det som om bare de to eksisterer i hele verden - de lever hardt og intenst. De drikker og røyker seg høye hverdag, spiser lite og sover enda mindre. De har store drømmer, både hver for seg og sammen - hun som kunstner og han som vokalist. Innen Annabel ble sammen med Christian, ble hun advart av venninnen sin om å ikke involvere seg med han - "han betyr trøbbel, jeg lover", lød advarselen.


Min mening
Rett innen jeg begynte å lese denne boken, hadde jeg akkurat avsluttet Slipp Hold av Heidi Sævareid. Jeg beskrev leseopplevelsen som å holde pusten, ettersom hovedpersonen er i et forhold man raskt tenker at hun burde avslutte. Det ble veldig intenst å lese Ravneberget sin roman like etter - hennes bok mistet jeg så og si pusten av. Kjærlighetsforholdet mellom Annabel og Christian er virkelig destruktivt. Tankene og følelsene som blir beskrevet er tunge, og livene til de to innebærer kaos og høyt gir - et rock'n roll liv. Det er selvmordstanker, gal og vill forelskelse, farlig sjalusi, rusavhengighet og selvutslettelse.
Jeg kan ikke hjelpe for å tenke på om forfatteren med Jeg gidder ikke leve uten deg har skrevet seg ut av en egen kjærlighetssorg. Fortellingen er så intenst og godt beskrevet, at jeg lurer på om det er mulig å få til dette uten at det er selvopplevd, eller noe som hun har erfart nært innpå seg? I et intervju forteller hun at historien er en blanding av selvopplevelser, nære venners erfaringer og ting hun ikke har opplevd.
Jeg gjenkjenner stedene hun beskriver - miljøet er lagt til Grünerløkka og omegn. Det er nesten så jeg kan lukte en av de brune pubene hun har plassert hovedpersonen i. Jeg luktet Nag Champa da hun nevnte røkelsen i teksten. Dersom man ikke vet hva Nag Champa er, ville man kanskje overse detaljen, ettersom det ikke ble fortalt i teksten at Nag Champa er røkelse. Denne detaljen er beskrivende for teksten - enten så henger du med, eller ikke. Det er en forholdsvis kort roman, og den går kjapt å lese. Det er mange korte setninger og kapitler som bare består av noen linjer. Forfatteren har fortalt at boken ble til ved at hun samlet sammen alle lappene hun hadde skrevet på, mens hun hadde satt på kafe og sammenfattet historien til denne boken. Tankene mine går dermed til David Bowie - han skrev låttekster ved først å skrive setninger på lapper, klippet ut setningene, for så å lime de tilfeldig sammen i etterkant. En frisk og finurlig teknikk dette å sette sammen lapper og setninger - jeg synes det fungerer.
Leseren av Jeg gidder ikke leve uten deg får uansett et innblikk i hva som gjør at noen forblir i usunne relasjoner.


Jeg anbefaler boken.


Her kan du lese andre anmeldelser av boken
Aftenposten.no
Bjørnebok
Dagbladet.no
Bibliotekbloggen