Boksmakebit: Odinsbarn av Siri Pettersen

Spennende fantasy debutroman hvor miljøet er lagt til norrøn tid, og hvor man må ha hale for å bli godtatt.

Foto er hentet fra: Gyldendal.no

Tittel: Odinsbarn

Forfatter: Siri Pettersen

Forlag: Gyldendal

Utgivelsesår: 2013

Serie: Ravneringene

Bind: 1

Sjanger: Fantasy

Kilde: Leseeksemplar fra forlaget 

På bokens bakside har forlaget skrevet følgende:

Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus rottenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hven hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting en odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...

Odinsbarn er en original fantasy på norrøn grunn. Et episk oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.

Jeg er igang med å lese Odinsbarn - en bok jeg har gledet meg til å begynne å lese. Odinsbarn har fått god mottagelse, og litteraturanmelder i VG har skrevet at den minner om Song for Eirabu og verdenssuksessen Game of Thrones.

Utdrag fra boken s. 7

Du er råta.

Han stirret på nevene sine, som om de skulle ha råtnet allerede. "Jeg kan ikke ha deg her. Ingen ville hatt deg!" Han løftet henne opp og holdt henne fra seg. Hun var bare dager gammel. Hun hadde mykt dun på hodet, kopperfarget fra lyset i grua. "Jeg kan drepe deg. Det er det jeg burde gjøre. Redde skinnet mitt." Men han visste at han ikke kunne. Han hadde visst det allerede da han grov henne opp av snøen ved steinsirkelen. "Du kommer aldri til å takke meg for dette, jente. Det blir et nitrist liv etter veiene. Og du finner bedre selskap enn meg under bordene i ølstua."

I dette utdraget fra begynnelsen av boken, møter vi den sterke og muskuløse Thorrald. Han lever et ensomt liv langt fra folk - han holder avstand, ettersom han sanker hemmelige urter og lager forbudte oppskrifter. Mørketida har akkurat satt inn i Ulvheim, som ligger i Norrvarje, en av de elleve ymslanda. Det er ekstremt kaldt og Thorrald lener seg ekstra mot grua. Opa-avhengige Olve, Rådets halvdøde ører, banker på hos Thorrald for mer opa - denne sterke og farlige urten. Thorrald later som ha ikke har mer - Olve er allerede godt forsynt med både drikke og opa, og er nærmest døddrukken.

Det er denne kvelden Thorrald finner den lille bylten ute i snøen - et få dager gammelt pikebarn. Han har ikke hjerte til annet enn å ta henne med hjem til seg, og oppdager for sent at pikebarnet ikke har hale. Hun er et odinsbarn - et menneske, et monster, en råte. Han vet han burde drepe henne.

Utdrag fra boken s. 7-8

Jenta smilte. Et tannløst grin. Han la henne fra seg igjen. Han visste hva han måtte gjøre. Det kjentes tyngre enn å drepe, men han hadde ikke noe valg. Han kunne ikke dra rundt på ei halelaus jente. Han stirret på ølskvetten som lå igjen i seidelen. Så plukket han ned skrinet med draumhette fra hylla. Sterkt nok til å drepe en så liten bylt. Han måtte være forsiktig. Thorrald slapp en klype av pulveret i seidelen og ristet til det sluttet å skumme. "Er du klar over hva dette koster, jente?" Han dyppet en klut i ølet og la den om munnen hennes. Hun tok den til seg som et kvinnebryst. Så ventet han til øynenen hennes begynte å sige igjen. Han dro kniven opp av bordet. Den etterlot et lyst sår i tømmeret. Thorrald grov kniven ned i barneryggen. Hun skrek. Han la hånden over munnen hennes. Hikstene skar seg inn i ham like sikkert som at han skar i henne. Blod rant ned på teppet, og han var lettet over at hun kunne blø. Hva hadde han ventet? hadde han blitt hysterisk? Thorrald stanset ikke før ungen hadde ei grop nederst på ryggen, med spor som lignet klør. Jenta sluttet å gråte tidligere enn han hadde ventet. "Hvis noen spør, så tok ulven halen din.Hører du?Ulven!"

Boken vil bli tilgjengelig i skolebiblioteket på nyåret : )