Bokomtale: Sola er også en stjerne av Nicola Yoon

Bilde er hentet fra: Aschehoug.no

Originaltittel:The Sun is Also a Star

Oversatt til norsk av: Tonje Røed

Utgivelsesår: 2017

Antall sider: 368

Språk: Bokmål

Kilde: Biblioteket, Nordberg skole

Det er laget flere historier om skjebnen og tilfeldige møter som endrer liv - noen tror på skjebnen og at det ikke finnes tilfeldigheter, andre ikke. Hovedpersonene i boken representerer begge sider - Natasha er realisten, Daniel er romantikeren. Natasha hadde sine første leveår på Jamaica innen familien migrerte til USA - Daniel har vokst opp i USA, men har foreldre som emigrerte fra Korea. Forfatteren Nicola Yoon kjenner godt til hvordan det er å tilhøre to kulturer, ettersom hun selv både vokste opp på Jamaica og i Brooklyn. Forfatteren starter bokens etterord med å rette en takk til alle som migrerer til et annet land med følgende ord: "Måtte dere finne det dere søker. Ikke glem at landet dere kommer til blir bedre av å ha dere der." Sola er også en stjerne, s. 355.

Om handlingen
Natasha og familien hennes har blitt utvist fra USA fordi de ikke har oppholdstillatelse, og må forlate landet med det samme. I et desperat forsøk på å hindre utvisningen, oppsøker Natasha en advokat som er spesialist på utlendingssaker. Daniel skal på et intervju i forbindelse med opptak til legestudier på Yale universitet - etter press fra sine koreanske foreldre. Selv drømmer han om å leve av å skrive dikt. Skjebnen eller tilfeldigheter vil det slik at de to møtes, på denne avreisedagen til Natasha. Begge merker at de har en helt spesiell kjemi sammen, men er de ment for hverandre? Finnes det i det hele tatt noe som heter det, eller kan alt forklares med vitenskapen? Daniel får noen timer på seg til å overbevise Natasha at han kan få henne forelsket i seg ved hjelp av vitenskapen - i form av et spørreskjema, og ved å stirre hverandre i øynene i 4 minutter.

Min mening
Dette var en bok jeg hadde vanskeligheter med å legge fra meg - fortellingen var utrolig fin og forfatteren skriver godt. Jeg likte hvordan Nicola Yoon har presentert de ulike stemmene i fortellingen, og hvordan synsvinkelen veksler fra den ene personen til den andre. Kapitteloverskriften forteller leseren hvilken person det handler om, og hvem som er fortelleren. Innimellom dukker det opp egne kapitler som gir leseren historien bak ord og uttrykk - som for eksempel "irie" og "hår". Jeg synes fortellingen er forfriskende skrevet, og vekslingen av synsvinkel gjør at jeg som leser får en kjennskap til personene, som de ikke har til hverandre.
Anbefales på det varmeste!