Bokomtale: Kan vi bare late som av Camilla Sandmo

7 ungdomsskoleklasser rundt om i landet danner juryen som snart skal avgjøre hvilken ungdomsbok som blir vinneren av Uprisen 2018. Kan vi bare late som er blant de fem nominerte. Uprisen 2018 deles ut 31. mai.

Bildet er hentet fra: goodreads.com

Bildet er hentet fra: Mangschou.no

Bildet er hentet fra: Aschehoug.no

Bildet er hentet fra: Gyldendal.no

Bildet er hentet fra: Kagge.no

Jeg har nylig lest Kan vi bare late som, og valgt å blogge om boken. Hva jeg synes om denne skeive ungdomsboken finner du ut lenger ned på bloggen - først skal jeg skrive litt om handlingen.

Om handlingen
Tenåringsjenta Emma er blogger, gamer og driver med kunstløp. Sistnevnte aktivitet er krevende for Emma, og blir ikke mindre stressende av at moren hennes er med på hver eneste trening, og er overambisiøs på Emmas vegne. Emma elsker lyden av skøyteskjær, og hun nyter å være på isen - det er bare det at hun strever sånn med å få til å ta en axel, som innebærer å snurre én og en halv gang rundt i lufta og lande på én fot. Ishockeygutta trener på samme bane, til stor ergrelse for de som trener kunstløp. Hva er poenget og utfordringen i å skøyte etter en ball, liksom - dessuten stinker det overdimensjonerte ishockeyutstyret deres, og de tar irriterende mye plass på skøytebanen. Kan ishockeyspilleren Jossi få Emma til å skifte mening om ishockey? Jossi og Emma blir enige om et veddemål - på én måned skal de "bytte idrett", og lære bort til den andre sin egen idrett, og bli god i den. Vinneren og tilhørende lag får ha hele skøytebanen for seg selv, og slipper dermed å dele banen, slik de er nødt til nå. Emma får følelser for Jossi - som ikke er en gutt, slik hun først trodde, men en jente.

Min mening om boken
En velkommen tendens i de nyeste skeive ungdomsromanene er at historiene ikke er så dystre og triste omkring det å ha følelser for samme kjønn - det er mer uproblematisk. Fokuset i historien er ikke at det er følelser mellom samme kjønn, men på følelsene i seg selv. Relasjonen mellom Emma og Jossi er fint og naturlig beskrevet - de får utforske følelsene som oppstår på en forholdsvis udramatisk og varm måte. Jeg synes Camilla Sandmo skriver godt, og dialogen i boken virker naturlig i forhold til hvordan jeg tenker at ungdom snakker sammen i dag. Det blir for tiden skrevet mye i mediene om det presset som ungdommen i dag har i forhold til å prestere både i fag og idrett - dette er også et av temaene i boken. Det er tydelig at Emma og storesøsteren hennes, som vi også såvidt stifter bekjentskap med i boken, har foreldre som har store forventninger til døtrene sine, og vi som lesere får kjenne på stresset de to søstrene opplever i forhold til overambisiøse foreldre. Jeg synes at Kan vi bare late som er en fin påminnelse om at når alt kommer til alt er ikke det viktigste å prestere bra, men å ha det bra.